Har samlet inn
snart en halv million
Suksess for Norgesturnéen
Har samlet inn snart en halv million
Tvillingbrødrene Åge og Magne Grimstad har i 2025 reist landet rundt med forestillingen «Verden trenger oss» – et personlig prosjekt med mål om å dele inspirasjon, glede og lys, selv i mørke stunder, og å samle inn penger og engasjement til Kreftforeningen.
Over 440 000 kroner er nå donert til den viktige saken.
– Det er helt uvirkelig. Vi startet med en idé og et behov for å gjøre noe. At vi skulle klare å samle inn så mye, hadde vi aldri sett for oss, sier Åge Grimstad. Forestillingen er basert på egne erfaringer, både som kreftpasienter og pårørende. Med humor, alvor og musikalske innslag har de brukt scenen til å nå ut til publikum over hele Norge – fra små lokalsamfunn til større kulturhus.
(Foto: Bjørn Gunnar Tafjord)
– Vi har stått i sykdom selv, og vi vet hvor krevende det kan være for både kroppen, tankene og hverdagen. Gjennom «Verden trenger oss» har vi forsøkt å gi noe tilbake. Litt lys. Litt håp. Og kanskje et lite smil midt i det vonde, sier Magne Grimstad.
Møter som betyr noe
Turneen har skapt stort engasjement. Mange har delt egne historier, og for brødrene har det vært både sterkt og givende å møte så mange mennesker med personlige erfaringer.
– Folk har kommet bort etterpå og delt det de selv har gått gjennom. Da kjenner du at det ikke bare er en forestilling – det er et fellesskap. Det gir mening, sier Åge.
I tillegg til billettinntektene har forestillingen utløst mange private donasjoner, samt støtte fra lokale sponsorer og samarbeidspartnere.
– Vi har møtt åpenhet, varme og en helt enorm støtte over hele landet. Det er utrolig rørende, sier Magne.
Kort om forestillingen
Verden trenger oss er en sterk og livsbejaende forestilling om kreft, livsglede og håp. Forestillingen fremføres av tvillingene Åge og Magne Grimstad sammen med vennen Peter Demirov på piano, og bygger på deres egne erfaringer med Lynch-syndrom.
I høst gjennomførte de en Norgesturné med 14 forestillinger på Fåberg, Nannestad, Jessheim, Oslo, Larvik, Drammen, Bergen, Stryn og i Ulsteinvik.
Historien tar utgangspunkt i familien Grimstads mangeårige kamp mot kreft, som har rammet flere generasjoner. Gjennom personlige fortellinger, musikk og humor deler de både smerte, styrke og livsglede.
Forestillingen formidler
Forestillingen løfter fram hvordan en genetisk disposisjon for kreft preger både livet og familien rundt – ikke bare gjennom sykdom, men gjennom valg, frykt, håp og den daglige usikkerheten som følger med. Den viser hvor avgjørende medisinsk oppfølging, forskning og nye behandlingsmetoder er, og hvordan nettopp dette gir mennesker muligheten til å holde fast i livet litt lenger.
Samtidig formidler den en livsfilosofi som står sterkt hos både Magne og Åge: at vi må leve her og nå. Selv når sykdommen er alvorlig og framtiden uklar, finnes det øyeblikk som er verdt å gripe – fordi livet skjer i dag, ikke i det som kanskje kommer.
Formål
Prosjektet har som mål å skape åpenhet rundt arvelig kreft, gi mot til andre som er rammet, og samle inn midler til kreftforskning. Tidligere innsamlingsaksjoner har generert over 200 000 kroner, og målet nå er 1,2 millioner kroner.
Budskap
Til tross for sykdom og tap handler Verden trenger oss om livsglede, samhold og håpet som bærer mennesker videre.
«Vi skal alle dø en dag – men alle andre dager skal vi leve.»
Lynch-syndrom og familiebakgrunn
I familien Grimstad har Lynch-syndrom lenge vært en skjult følgesvenn – en arvelig genfeil som gir høy risiko for flere alvorlige krefttyper. Gjennom generasjoner har sykdommen satt dype spor. Moren deres døde ung, det samme gjorde tanter og bestefar, og flere familiemedlemmer har opplevd lignende skjebner. Først i 2005 kom den endelige bekreftelsen, da genfeilen ble påvist gjennom blodprøver. Kunnskapen ga både svar og en ny virkelighet å forholde seg til – preget av forebygging, kontroll og et sterkt behov for å ta vare på hverandre.
Historien om moren
Moren deres, Martha, oppdaget en kul på halsen i 1968. Etter undersøkelser fikk hun den tunge beskjeden om at det var kreft.
Hun ble behandlet både ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Ringberg Klinik i Tyskland, i håp om å finne hjelp i en tid da behandlingsmulighetene var langt mer begrenset enn i dag. Likevel stod ikke livet til å redde. I 1969 døde hun, bare 38 år gammel. Og etterlot seg syv barn. Men bare noen år etterpå giftet faren seg på nytt med Alis og de fikk en ny mor og to nye søsken.
Faren tok vare på minnene og tiden de sto i gjennom «Grimstadposten» – en personlig, liten avis han laget for familien. I den forsøkte han å holde fast på både det vonde og det gode, og gi barna et anker i en tid preget av sorg og tap.
Magne og Åge har begge stått i tunge og langvarige kreftløp, med flere ulike krefttyper og til sammen tretten operasjoner bak seg – seks for Magne og sju for Åge. Blant inngrepene er både den omfattende Whipple-operasjonen og behandling for prostatakreft. De har opplevd tilbakefall, bivirkninger og en hverdag preget av fysisk smerte og krevende behandlingsforløp, men også glimt av håp gjennom både immunterapi og cellegift.
Midt i alt dette har de kjent på det mange kreftpasienter lever med: tankene som vandrer mot døden, ventetiden som et eget rom av uro når prøvesvar nærmer seg, og angsten som kan slå inn når man minst venter det. Likevel har de forsøkt å bære både frykten og håpet videre – side om side – i kampen for livet.
Livsglede, natur og fellesskap
Etter operasjoner og krevende behandlingsperioder har fjellet blitt et fristed – et sted der roen sakte vender tilbake, og der kroppen kan få kjenne på styrke igjen. Magne har besteget topper som Svolværgeita og Stetinden, selv om frykten alltid har vært med ham opp fjellsidene. Naturen har likevel vist seg å være en helende kraft, både gjennom stillheten, luften og den fysiske innsatsen som lar tankene falle til ro.
Fellesskapet rundt ham har også vært avgjørende. Barndomsvennen Hans Olav har fulgt ham gjennom hele livet og stått som en trygg støtte i både gode og vanskelige tider. Familien har sine egne små ritualer, som samlingen av Mummi-kopper – små symboler på omsorg, varme og tilhørighet. Og gjennom historien om Hans Olavs mor, som levde med demens, blir det tydelig at alle mennesker bærer på sine egne sorger, tap og kamper.
Mot slutten av forestillingen synger Magne «Livet er her og nå» – en påminnelse om at tida vi har, er verdifull. Han deler også ordene til Per Olov Enquist: «Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.» Det er en setning som har fulgt ham gjennom sykdom og usikkerhet, og som peker mot håpet om at kreft en dag kan bli en kronisk, håndterbar sykdom. Samtidig uttrykker han dyp takknemlighet for det norske helsevesenet, som har gjort kampen mulig.
For Magne og Åge er det klart at arbeid, vennskap og fellesskap gir livskraft. Det er dette som gjør at de fortsatt står i lyset, fortsatt kjemper – og fortsatt tror på at verden trenger oss alle.
Bildet til venstre: Magne og kona Birgitte på Svolværgeita.
